ALLE GÅR RUNDT OG TROR PÅ SLOTTSSPØKELSET - MEN INGEN HAR NOENGANG SETT DET....?

Folk sier at det finnes så veldig mange barn der ute som lider og har det vondt, og de er hellig overbevist om at det er så skyhøye MØRKETALL ... ?

Men, nå har jeg funnet de for deg, her!

Pr. 1. januar 2009 hadde Norge 1 103 500 registrerte bosatte barn under 18 år. Nærmere 8000 av disse er allerede omhendetagne av barnevernet og i alt 42 600 barn og unge tok imot tiltak fra barnevernet i 2007. Så, hvor mange flere barn skal de egentlig ta hånd om? Hvor mange flere barn er det altså som lider og har det så forferdelig ille da?

I 2007 ble det født 58 700 barn, og Kari Killén påstår at så mye som 45 % av disse barna har som ettåring hatt en ”utrygg tilknyting” til nærmeste omsorgsperson i 2008. Og det er 26 415 barn. Om vi bruker Kari sine hallisunerte synsinger på 45 % på resten av barna, så blir det 496 575 barn som har og har hatt denne "utrygge tilknytingen" til sin mamma og pappa, mens de resterende 606 925 barna er prima vare.

Så her har Kari Killén og barnevernet mye å gå på, for kvoten er ikke i nærheten av halvfull ennå.

Mens en av de 4 barna i året som virkelig hadde det skikkelig ille hjemme, så forferdelig ille at han døde, han ser de ikke? Christoffer ble bare åtte år. Han ble sviktet av alle.

Hva forteller dette oss egentlig om barnevernet? -At de ikke duger, selvfølgelig. Ikke om de så får slengt hundrede tusen milliarder kroner etter seg, og om så hele halve Norge hadde blitt belønnet med to tusen kroner for å sende bekymringsmeldinger til barnevernet - vil de / vi kunne klare å fange opp disse svært FÅ utsatte barna.

Det er en fryktelig forferdelig hendelse. -Stakkars unge sier jeg bare, att det går ann, og jeg blir helt ifra meg.. En fyr jeg en kort periode var kjæreste med da min eldste sønn var 5 år, bærte min sønn inn på rommet hans etter bukseselene (vel, han hadde jo vært litt bråkete av seg da, men hallo, det er ikke sånn man oppdrar barn og setter grenser for dem!). Jeg ble fly forbanna og sa "er det sånn du vil behandle dine egne barn når du får dem?". Og så fikk han denne beskjeden: Bye-bye-hasta-la-vista-en-kald-fot-i-ræven-og-da-sier-jeg-takk-til-deg.

Steforeldre er ikke kjent for å være verdens beste erstatningsforeldre gitt, ved et sykehus i Oslo kan de bekrefte det samme (nyhetene nrk, tv2 eller noe sånt). Så godt som omtrent alle barn som havner der med fysiske skader som helt opplagt ikke kan relateres til hendige ulykker, som f.eks. i Christoffers tilfelle - som om han "liksom(?)" skulle ha denget løs på seg selv og derav ha forårsaket brudd på hodeskallen? - er forårsaket av andre omsorgspersoner enn deres biologiske foreldrene.

Jeg hadde ikke kjøpt den storyen sjøl, selv om jeg er svært lite mistenksom anlagt av meg, og spesielt da med tanke på at disse skadene oppstod hver gang stefaren var aleine om å passe på gutten. Greit nok at de fleste ulykkene skjer i hjemmet, men hallo, litt logisk sans har man da også lov til å bruke.

Nå hadde jeg jo håpet på at tallene fra dette sykehuset ville komme oss til gode og at noen kloke hoder hadde blåst rapporten stort opp, men neida, den er dessverre blitt dysset ned, med vitende og vilje fordi at den teller til biologiske foreldres fordel.

En annen forskning igjen, sier det at selv om steforeldre behandler sine stebarn ille, så er de snillere mot sine egne barn. Og dess flere barn foreldre får, dess snillere blir de mot de yngste, fordi at de eldste barna lærte dem å bli bedre foreldre. Sånn er det ALLTID.

Og, går det ann å sidestille steforeldre med fosterforeldre? Ja, det gjør det. Liksom som om fosterforeldre har sterkere bånd til sine fosterbarn? -Tror neppe det nei. Men, jeg tviler ikke et sekund på at de har sterke bånd til honoraret som de får for å oppdra andre folk sine unger. Tar du vekk pengene, og kun gir dem det som alle andre vanlige folk får for å oppdra sine egne unger, så skal du få se hva det rette svaret blir! Og om tredve år skal vi få se på det endelige resultatet, når alle de barna som i dag bor i fosterhjem begynner å fortelle sine historier om de grusomhetene de opplevde da de var liten....

I forbindelse med den tragiske Christoffer-saken, så er det helt opplagt en politisak hvor de mistenkte skal tiltales for sine forbrytelser og straffes for dem i henhold til vanlig rettergang og lover.

Og, jeg bare spør; hvorfor rope på mere barnevern - når de likevel ikke er der hvor du og jeg tror og mener at de skal være / skulle ha vært? Og hvordan kan du ha samvittighet til å vite at så mange uskyldige mennesker skal mistenkeliggjøres for forbrytelser som de slettest ikke har vært i nærheten av å begå og som de ei heller aldri kommer til å gjøre? Hvorfor skal vi opprettholde et så stort uvesen som barnevernet er bare for å finne de svært få tilfellene av helt opplagt barnemishandling som begås i løpet av et år - når uvesenet likevel ikke ser det når det skjer? -Hello? -Is there any bell?

At barnevernet trør til og hjelper folk som har det vanskelig, er ingenting å rope hurra for, for det er jo nettopp det de blir betalt for å gjøre, og i henhold til sosialtjenesteloven er folket brettiget å få hjelp av det offentlige dersom de trenger det. Men, avdeling pleie og omsorg kunne ha gjort like mye, og til og med gjort den jobben enda bedre dersom disse arbeidsoppgavene ble overlatt til dem.

-Og det gamle slottsspøkelse og alle mørketallene - fikk du sett de? Men du, jeg vet hvor de har gjemt seg - for de finnes nemlig kun ett eneste sted - og det er inni ditt eget feilkoblede HODE!